International Web Community for Scandinavian Studies
news.jpg

News

News from the world of Scandinavian Studies

Bilder i Norden ca 900 – 1700. Ikonografisk symposium 30 august – 2 september 2018, Stiklestad, Norge

De nordiske landenes historie er tett sammenvevd. I vikingtid, middelalder og tidlig nytid var grensene omskiftelige, styrkeforholdene landene mellom likeså. I tidlig middelalder var hele regionen underlagt erkestiftet i Lund. På 13- og 1400-tallet var store deler av det moderne Norden forent i Kalmarunionen, og i en lengre periode var regionens eliter knyttet til hverandre gjennom ekteskap og eiendomsbesittelser.

I 2018 ønsker vi å tematisere dette nordiske fellesskapet. Hvordan avtegner «det nordiske» seg i vår visuelle kultur? Hvordan reflekteres den felles nordiske historien – være det seg kristningshistorie, krigshistorie, kolonihistorie eller reformasjonshistorie – i kunst og arkitektur? Finnes det dekorative eller ikonografiske tradisjoner eller fenomener som er særegne for våre regioner? Eller finnes det eksempler på et før-moderne billedspråk som fremhever det partikulære, nasjonale eller lokale i kontrast til det nordiske? Vi ber deltakerne i størst mulig grad velge tema for sine presentasjoner som belyser disse problemstillingene med eksempler fra minst to nordiske land, eller to historiske provinser.

Arrangementskomiteen har denne gang på forhånd foreslått sesjoner som bidragene kan plasseres inn i.

Foreslåtte sesjoner:

Nordens ornamentikk: Fra vikingtid, via kirkeportaler og døpefonter, til den etterreformatoriske folkekunsten. Finnes det motiver eller motivkombinasjoner som er typisk nordiske?

Det lutherske nord: 1500-tallet ga Norden den lutherske konfesjonen. Lutherdommen har formet kirkerom og kirkekunst, og også synet på middelalderen i de nordiske landene. Kongen som kirkelig overhode satte dype spor i våre kirkeinteriører, et tema som kan være spennende å utforske i et nordisk perspektiv.

Nordens helgener: Erik, Knud og Olav, men også Birgitta, Henrik, Gudmund og Eskil. I den universelle kirken fantes også det regionale og lokale. Finnes det nordiske helgentyper? En nordisk måte å skape eller være helgener på?

Provins og hovedstad: Fra Vardø til Sorø, Åbo til Gardar. Under denne paraplyen finnes rom for å diskutere både stil, ikonografi og kulturell og politisk kontekst. Sentrum-periferi-aksen har vært definerende i kunsthistorisk forskning, og begrep som «provinsiell» og endog «retardasjon» har vært gangbar mynt. Hvordan stiller vi oss til sentrum-periferi-tankegangen i 2018?

Nordiske eliter: De nordiske landene har delt både verdslige og geistlige eliter i store deler av historien. I denne sesjonen inviterer vi bidragsytere til å se på bilder, bygninger og gjenstander som belyser disse transnasjonale elitene.

Bilder i grenseland: Mange av dagens nordiske regioner har hatt skiftende nasjonal tilknytning. I denne sesjonen håper vi å få se eksempler på hvordan disse skiftende grensene har gjort visuelle nedslag i kunst og arkitektur. Her er det også rom for å se på bilder og bygninger som visualiserer Norden i krig.

Nordens minoriteter: Nordens minoriteter handler om urfolk som samer og inuitter, men også om for eksempel ortodokse eller jødiske minoriteter. Hvilke visuelle spor har vi etter disse gruppene i den nordiske kunsten?

Tittel på innlegg og abstract på 150-200 ord sendes margrethe.stang@ntnu.no innen 1 februar 2018. Skriv gjerne hvilken sesjon du mener innlegget ditt passer særlig godt inn i.

Hvis en gruppe deltakere har lyst til å anmelde en egen sesjon knyttet til symposiets hovedtema, er de velkomne til det. Vi ber da om å få både navn på sesjon, samt sesjonens deltakere og abstracts til deres respektive innlegg.